jump to navigation

Reisebrev fra paradis 11.05.12

Posted by diktatornytt in Kim Jong-un.
Tags: , , , , ,
trackback

Diktatornytts gjesteblogger var i Nord-Korea da hundreårsdagen til Kim Il Sung ble feiret.

Barna er landets konge og ledestjerne, sa Kim Il Sung. Dette maleriet viser de gjensidige følelsene mellom den evige presidenten og hans små undersåtter.

I april 2012, Juche år 101, skulle Nord-Korea bli paradis. Jeg så ingen annen utvei enn å pakke sekken og reise.

Av Julie Rongved Amundsen

Pyongyang (Diktatornytt): 15. april 1912, samme dag som Titanic sank, ble Nord-Koreas grunnlegger, evige president og allestedsnærværende far født. Der Titanic mot all forventning viste seg å kunne synke, har Kim Il Sung vist en overmenneskelig evne til å holde hodet over vannet. Han er fremdeles paradisets evige overhode og har, til folkets store glede, vært usenkelig. Feiringen av 100-årsdagen til nasjonens grunnlegger har vært forberedt av det nordkoreanske propagandaapparatet i flere år, og at det tilfeldigvis har sammenfalt med innsettingen av en ny diktator synes bare å ha virket til deres fordel. Feiringen, som i utgangspunktet skulle markere innledningen til at landet blir paradis, eller i det minste sterkt og rikt, som den offisielle retorikken presenterer det, er nå også blitt en feiring av den unge diktatorens styrke, handlingskraft og, ja, teknologiske fremskritt.

Det ville jo bli århundrets diktatorfeiring, og ikke bare av én diktator, av tre! For selv om feiringen først og fremst var til ære for Kim Il Sung, er det ikke til å komme bort fra at det også måtte gjøres plass til to andre diktatorer. Der andre diktaturer holder seg med én diktator med tilhørende persondyrkende kulter, holder de i Nord-Korea seg nå med tre diktatorer samtidig. Alle sammen er de gjenstand for tilbedelse og mytebygging, med et utall historier knyttet til hver av dem. Som turist i dette landet hører man disse fortellingene fortalt overalt, hele tiden. Nordkoreanerne har alltid en ny anekdote om Kim-familien på lur. Alle steder vi besøkte hadde også Kim Il Sung besøkt et visst antall ganger, mange steder hadde sønnen Kim Jong Il vært ganske mange ganger, mens den yngste diktatoren Kim Jong Un som oftest bare har hadde vært et sted én gang. Det skulle jo bare mangle, siden ingen visste hvem han var før i oktober 2010.

Feststemte nordkoreanere klare til å hylle Kim Il Sung.

Jeg har besøkt Nord-Korea en gang tidligere, bare en måned før offentliggjøringen av den nyeste diktatoren, Kim Jong Un. På det tidspunktet hadde han ikke vært noe sted, og ble aldri nevnt. Nå nevner de ham støtt og stadig, de har bare ikke like mye å si om ham som om de to andre. Bilder av ham er ennå ikke å se, det er faren og bestefaren som dominerer bybildet. Stedene Kim Jong Un har besøkt er hovedsakelig steder knyttet til teknologi og fremtid. Idéen om fremtidens paradis er nemlig knyttet til teknologi, datamaskiner og satellitter. Kim Jong Un hadde for eksempel vært på det nye tivoliet med italienske karuseller, og hadde ifølge den lokale guiden særlig likt attraksjonen Space Shot som sender folk høyt opp i været raskt, før den slipper dem ned igjen. Her må jeg innrømme at jeg ikke var like tøff som Kim Jong Un, og stod over det teknologiske fremskrittet det er å sende folk opp og ned i stor fart.

Soldater vinker til oppglødde tilskuere i Pyongyang.

Et av stedene Kim Jong Un besøkte mens han ennå var en ukjent diktatorspire, var et landbruksuniversitet utenfor byen Wonsan. Han hadde besøkt universitetet sammen med sin far i 2002, på et tidspunkt da han var veldig ung og ingen visste hvem han var. Rektoren på universitetet hadde sett at den unge gutten var veldig lik den evige presidenten og spurte Kim Jong Il om ikke det kunne hende at denne unge gutten var den demokratiske republikkens neste leder. Dette kunne Kim Jong Il allerede på dette (overraskende tidlige) tidspunktet bekrefte. En annen artig anekdote fra dette besøket var at Kim Jong Il hadde hatt veldig lyst til å ta et bilde av et drivhus som hørte til universitetet. Han stilte seg opp foran drivhuset for å ta bilde. På stedet hvor Kim Jong Il stod var det til minne om hendelsen laget en rød trekant i bakken. Det hadde seg imidlertid sånn at hans sønn Kim Jong Un, ikke syntes stedet Kim Jong Il hadde valgt ut var et godt nok sted å ta bildet, og ba derfor sin far om å gå litt lenger bak, for å få et bedre bilde av drivhuset. Kim Jong Il skjønte hva Kim Jong Un mente, og syntes argumentet var godt, og gikk derfor noen meter bakover, for så å ta bilde. Stedet Kim Jong Un foreslo for sin far å fotografere et drivhus i 2002 var nå merket med en grønn trekant i bakken. For øvrig hadde Kim Il Sung også besøkt universitetet flere ganger, og dette var åpenbart et sted det var populært å fotografere. Kim Il Sung hadde nemlig også tatt et bilde, ikke av drivhuset, men av et stort tre. Det er nemlig grunn til å tro at Kim Il Sung var veldig glad i trær.

En annen ting Kim Il Sung var veldig glad i, og sikkert fremdeles er siden han fremdeles er president, er barn. Det ble gjentatt flere ganger under besøket at Kim Il Sung hadde sagt at barna var landets ledestjerne og landets konge. Barna er fremtiden, og fremtiden er jo da landet skal bli paradis. For å vise oss hvor godt det står til med kongen i landet, stod flere barneaktiviteter på programmet. Underligst var nok den teatrale brytekampen mellom noen femåringer på et barnehjem i byen Nampo. Etter at barna hadde sunget og danset med enorme smil, avsluttet et par av dem med en liten brytesekvens. På dette barnehjemmet bodde det også et sett med trillinger med navn som ble oversatt for oss til Great, Socialist og Nation. Jeg har forstått det sånn at Kim Il Sung er ekstra glad i trillinger.

Bryting sto på programmet da artikkelforfatteren besøkte et barnehjem i byen Nampo.

Barna var også svært engasjerte under feiringen av selve 100-årsdagen. Den 15. april så vi barn i pioneruniformer marsjere og synge fra tidlig om morgenen. Nå kommer jo jeg fra et land der det slett ikke er uvanlig at uniformerte barn står opp veldig tidlig for å markere nasjonaldagen, men det er hakket mer schwung over nordkoreansk barn som synger Kim Il Sung-sangen. Senere på dagen var barna de mest koordinerte da det gjaldt å rope slagord til soldatene som kom kjørende forbi under militærparaden. De voksne nøyde seg med å vifte med plastblomstene sine.

15. april var det likevel i all hovedsak Kim Il Sung som stod i fokus. Dette ble blant annet markert med store mengder rosa blomster, de fleste var laget av plast, kanskje like udødelige som presidenten selv. Det har seg nemlig sånn at de er veldig glade i blomster i Nord-Korea. Nasjonalblomsten er magnolia, men i tillegg har de døde diktatorene blomster knyttet direkte til seg. Kim Il Sung blir forbundet med en rosa orkidéhybrid med det treffende navnet kimilsungia, og Kim Jong Il en rød begonia kalt kimjongilia. Når diktatorene har bursdag, blir det satt i stand et gigantisk blomstershow som viser forskjellige sammenstillinger av disse blomstene og bilder av både far og sønn. I år hadde de på blomstershowet også stilt ut en modell av satellitten de ikke klarte å sende opp. I Nord-Korea er også et mislykket satellittprosjekt et tegn på at fremtiden er rett rundt hjørnet.

Kim Il Sungs fødselsdag ble selvfølgelig markert med en enorm militærparade. Nordkoreansk tidsregning begynner med Kim Il Sungs fødselår. 1912 tilsvarer Juche 1, mens 2012 er Juche 101.

Etter å ha tilbragt noen dager utenfor Pyongyang kom vi 20. april tilbake til byen. Når man reiser i Nord-Korea blir man etter hvert vant til at strømmen forsvinner mens man spiser middag, og nord-koreanerne har alltid løsninger på dette. De har et ekstra aggregat, mengder med stearinlys eller lommelykter de tar opp for å hjelpe oss med å se maten vi spiser. Denne kvelden forsvant strømmen imidlertid oftere enn normalt. Hver gang de ansatte fikk strømmen tilbake gikk det ikke mer enn to minutter før den igjen var borte. Mesteparten av måltidet ble fortært i skinnet fra stearinlys. På vei til hotellet etterpå skjønte vi hvorfor restauranten hadde hatt problemer med strømmen. Byen som tidligere kvelder hadde vært overgitt til et stummende mørke, uten gatebelysning og kanskje bare et skjær av lys fra enslige lyspærer i leilighetsvinduene, var nå opplyst med blinkende og fargerike lys. I forkant av feiringen ble det bygget flere nye høyhus i Pyongyang, og selv om vi ble fortalt at de ikke var helt ferdige, hadde meningen vært at de skulle fungere som et fysisk symbol på den nye tiden. Og nå var alle disse bygningene innhyllet i blinkende fargerike lys.

Fremtiden er på vei. Og fremtiden er lys. I hvert fall for de som er så heldige å ha strøm.

Kommentarer»

1. Ms Tina and Bear Bones - 11.05.12

Veldig bra innlegg!🙂

2. Kjetil Wathne - 11.05.12

Vittig & artig! Men med en ‘ironiserende’ tone som ikke står i stil med regimets konsentrasjonsleire, massesult og generell fornedring av menneskeheten…Man kan spøke & tulle – og landet er jo komisk – bortsett fra at det er så dødelig seriøst! Jeg regner Kim-gjengen som like koselige og morsomme som en piknikk med hitlerjugend, en dag sent på 30-tallet…!

3. Jarle Eek - 11.05.12

Artig vinkling

4. Oddbjørn Overskott - 11.05.12

Velskrevet og fascinerende beretning, Julie! Skal si du har blitt vidreist!


Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: