Diktator temmer pressen

Thailands statsminister Prayuth Chan-ocha behandler journalist som kjæledyr.

Litt kos er alt som skal til.

Journalister som ikke kjenner sin plass kan være til stor irritasjon for diktatorer. Heldigvis har de fleste eneherskere måter å håndtere plagsomme reportere på. En eksplosjon i redaksjonslokalet, et par uker i en mørk kjeller, et injuriesøksmål, en neve dollar; mulighetene er mange når man trenger å holde pressen i sjakk.

Mange av dissse metodene blir merkelig nok uglesett i demokratiske land, og statsledere som benytter seg av dem risikerer å bli frosset ut av det såkalte gode selskap. Av og til kan det være sårende å ikke bli invitert på drinker hos EU-delegasjonen under internasjonale toppmøter.

Heldigvis går det an å holde styr på pressen uten å møtte ty til vold. Thailands rykende ferske diktator Prayuth Chan-ocha har funnet ut at journalister ikke er så veldig forskjellig fra tamme kjæledyr. Reportere kan kanskje brøle høyt, men hvis man klapper dem forsiktig på hode og klør dem bak øret, oppfører de seg som lydige hundevalper.

Videoen over viser hvordan statsministerens metode fungerer i praksis. Nylig ble fem studenter arrestert etter å ha brukt en hilsen med tre strake fingre, hentet fra bok- og filmserien The Hunger Games, mens statsministeren holdt en tale.

Under en pressekonferanse noen dager senere ble Chan-ocha spurt om han følte seg truet av protestantenes hilsen. Han svarte med å si at han føler seg trygg sammen med journalister, noe han understreket med å klappe en av dem på hodet og nappe ham forsiktig i øret.

At journalister er så lette å temme er gode nyheter for både diktatorer og statsledere i demokratiske land. Diktatornytt foreslår at Erna Solberg umiddelbart drar til Thailand for opplæring i journalistdressur hos sin thailandske kollega.