Dik. chic: Diktatornytts guide til den motebevisste diktator

Finn diktatoren.

Statsledere må kle seg på en måte som utstråler autoritet og ansvar. For en diktator er det samtidig viktig at utseende uttrykker både makt og folkelighet. Diktatormoten har beveget seg i flere retninger i løpet av det siste århundret, men enkelte typiske gjennomgangstemaer skiller seg ut. Diktatornytt har her samlet de viktigste diktatortrendene.

Fulgencio Batista.

Klassikeren

Den klassiske diktatorhabitten er nypresset uniform, en rad medaljer på brystet og pilotbriller. Dette antrekket benyttes ofte i kombinasjon med en velfrisert bart. Denne stilen var utbredt blant latinamerikanske diktatorer i siste halvdel av 1900-tallet, som Chiles Augusto Pinochet og Cubas Fulgencio Batista. Saddam Hussein var også en stor tilhenger av den klassiske uniformsmoten, det samme var Than Shwe frem til han fratrådte som juntaleder i Burma tidligere i år.

 

Opprøreren

Fidel Castro.

Dette er den rocka, opprørske uniformsvarianten, diktatorenes svar på James Dean-looken. Opprøreren foretrekker en krøllete uniform med de øverste skjorteknappene oppkneppet. Delvis har denne stilen oppstått fordi det er nokså upraktisk å drasse med seg strykejern når man driver geriljakrig, men det er heller ingen tvil om at dette er en look som tiltrekker unge revolusjonære piker. Opprøreren har en praktisk og komfortabelt stil som utstråler ungdommelighet og den rette gi-faen-holdningen. Cubas diktator Fidel Castro har vært en foregangsfigur for denne moteretningen.

Påfuglen

Jean-Bédel Bokassa.

Enkelte diktatorer klarer ikke å holde seg til en stram og nøktern uniform. De vil heller ha dusker, skinnende medaljer, gullbånd, fargerike fjær og overdådige hatter. Despoter har ofte en naturlig tiltrekning til bling, men de som omfavner påfugllooken kaster alle uskrevne regler om måtehold på båten. Mange diktatorer har startet med den klassiske uniformen, men utviklet en dragning mot mer ekstravagant påkledning på sine eldre dager. Blant despoter som ser ut som de kommer rett fra siste homoparade finner vi Paraguays Alfredo Stroessner og keiser Bokassa av Det sentralafrikanske keiserdømmet.

Påfugl: Sultan Hassanal Bolkiah av Brunei liker uniformer med bling.

Trendsetteren

Kim Jong-il.

Enkelte diktatorer kler seg på en måte som får påvirkning langt utenfor sin egen yrkesgruppe. Nord-Koreas leder Kim Jong-il har skapt bølger i moteverden med klær som ser ut som en blanding av treningsdrakt og uniform. I fjor skrev den nordkoreanske partiavisen Rodung Sinmun at Jong-il var i ferd med å bli et internasjonalt motefenomen. «Kim Jong-ils mote, som nå sprer seg over hele verden, er uten sidestykke i verdenshistorien», uttalte en anonym fransk moteekspert til avisen. Avslappet og folkelig, men samtidig elegant og praktisk er Diktatornytts dom.

Den etniske

Mobutu Sese Seko.

Mange diktatorer bruker klesdrakten som et symbol på nasjonal stolthet, enten ved å kle seg i tradisjonelle klær, eller å bruke lokale tradisjoner til å skape noe nytt og fremtidsrettet. Et godt eksempel på sistnevnte er et av diktatornytts favorittplagg, nemlig Mobutu Sese Sekos leopardpelslue. Båret i kombinasjon med batikkskjorter og Buddy Holly-briller fusjonerer antrekkene hans kongolesisk historie og moderne ungdomskultur. Kong Mswati III av Swaziland er derimot et eksempel på en diktator som holder seg til en mer rendyrket tradisjonell stil.

Etnisk: Kong Mswati III av Swaziland (t.h.) fortrekker tradisjonelle klær.

Den kjedelige

Islam Karimov.

Enkelte grupper diktatorer forsøker av ukjente grunner å se ut som vanlige politikere. De kler seg i grå statsministerdresser, hvit skjorte og ensfarget slips, og på FN-konferanser kan de lett forveksles med demokratiske døllinger som Jens Stoltenberg. Diktatorer i tidligere sovjetrepublikker, som Usbekistans despot Islam Karimov og Hviterusslands president Aleksandr Lukasjenko, har en forkjærlighet for denne stilen. Det samme har kinesiske ledere, som ikke har vist innovativ diktatormote siden Mao Zedong.

Altmuligmannen

Muammar Gaddafi.

Det finnes diktatorer som ikke lar seg sette i bås, som kler seg så egenrådig at det ikke finnes sammenlikning eller skifter stil så ofte at kategorisering blir fånyttes. Libyas store leder, oberst Muammar Gaddafi, hører hjemme i begge kategoriene. Han kler seg i alt fra prangende uniformer til tradisjonelle beduinklær, fra fargerike silkedrakter til Miami Vice-inspirerte designerdresser. Ifølge Oksana Balinskaya, en ukrainske sykepleier som jobbet for Gaddafi, skiftet Gaddafi klær flere ganger daglig. «Han minnet meg om en rockestjerne fra 1980-tallet», sa Balinskaya i et intervju med Newsweek i april.

For de som ikke kan få nok av Gaddafis omfattende garderobe, anbefaler Diktatornytt denne billedserien i Vanity Fair.